(Etter fri fantasi en vinterdag jeg lengtet til våren og tenker tilbake på hva en venn fortalte meg over en øl eller 3 for noen år siden)

Hør her sa han jeg skal fortelle deg noe..
Jeg satt hjemme og var akkurat ferdig med siste pussen på widowmakeren min.
Tenkte det skulle vært fint med en liten tur sånn på slutten av dagen.
Begynte å bli lenge siden vi hadde dansa sammen gjennom svingene i indre Østfold.
Som tenkt så gjort. Et lite tippene og choke så et hoppende på kicken… villen starte tru?
Moppa kunne være litt grinete noen ganger men ikke i dag, direkte tenning med sin umiskjennelig knitring man ikke ta feil av på disse maskinene.
Hun var i gang.

Bare å få potta på hode og dra i vei.

Vi danset oss gjennom mange fine svinger sola skinte og livet var vært å leve …
Vi kom oss fint gjennom en hårnålskurve og indre fothvilerne skrapa litt nedi.

Så bøy det seg en lang slette og det var jorde på begge sider, ikke en bil å se på flere kilometer.

Så jeg tente jeg fikk teste villdyret litt for å se hva som virkelig bodde i denne maskin.
Jeg nappa rulla helt i bånn.

Alle slusene var åpne og den svelga unna havre og skrek vilt.

Det var da det skjedde.
Dævelskapen ville opp og det tok retning mot sokkene til han Jesus.
Helvete var løst. Jeg fikk reist meg opp. Fikk lagt vomma langt på framsiden av tanklokket.
Jeklar og det gikk.

Så etter en lita stund fikk gummien på forhjulet kontakt med moder jord igjen og det var da det skjedde det som skulle forandre ungkarslivet.

Et skilt og en uniform kom ut i veien og ville ha meg og moppa inn til siden.

En kvinne kropp som en nordisk vår i snøsmeltinga i blå uniform kom gående mot meg.
Jeg kjente hjerte slo under jakka eller var det lommeboka som var i ferd med å lukke seg fullstendig med tanke på bota.

Eller var det dette vanvittige flotte synet.
Jeg må si jeg var ganske utafor på alle måter.
Litt sånn i tåkeheimen hvor alt gikk i slowmotion.
God dag sa hun med et smil rund munnen …
Ja god dag sa jeg å så ned i bakken vel viten om at jeg hadde kjørt litt vel fort.
Her gikk det litt fort sa hun.
Jeg hold på å svare noe helt annet med tanke på den gudommelige vakre kvinnemenneske som stod foran meg.

jeg beit det i meg.

Jeg svarte ja jeg slapp ut villdyret litt.

Hun så på meg og smilte igjen..
Bota ble på 3800 kr men lappe ble bevart.

Vi er fortsatt gift etter 33 år.
Hvordan det hente er en annen historie…