Nå har jeg endelig fått medisin.

Denne forhatte og mest elskede konstruksjon av en maskin er nå ferdig registrert og vi kan leke sammen.

Jeg kjenner feberen har sluppet taket.

Jeg setter meg på og kjører.

Plutselig eksisterer ikke avstand mer for meg.

Milene synker i kne for denne snerrende jævelen jeg sitter på.. Jeg synyes selve livet får en hitil uant verdi.

Jeg hører musikken av maskinen.

Sjelden har jeg vel hørt vakrere musikk.

Jeg vrir på gassen og den spiser kilometer grådig.

Helt umettelig.

Lov og folkeskikk betyr ikke noe lenger. Klarer knapt svingene lenger . Ligger flat over på venstre hjulspor. Akkurat som jeg er lukket inn i en annen tilværelse uten retur bilett.

Denne fyrrige livsfriske skapningen skal få hvile litt i natt.
I morgen ringer vekkeklokken og vi skal leke sammen på vei til jobb.
Velsingnet være motorsykkelen oppfinnere og dens etterkommer i tredje og fjerde ledd. Våren er her og litt lykke skal man jo unne seg.